Dåp har vært et vanskelig tema for kristne i lange tider. Om vi kan være uenige kan vi likevel ha respekt for hverandre. I Norge har den Lutherske kirke et sterkt fotfeste, og har dermed hatt en noe dominerende rolle. Vi må likevel huske at i verdensmålestokk er den Lutherske kirke et ganske lite kirkesamfunn, med kanskje noe slik som 60-70 millioner nominelle medlemmer. Hvor mange prosent som faktisk er gjenfødte troende av dem vet vel ingen. Til sammenligning teller baptister og pinsekristne så mange som 800-900 millioner troende.
Siden 80 % av befolkningen nominelt tilhører den lutherske statskirken, er de fleste i Norge døpt som spedbarn med det vi kaller barnedåp. Selv om mange teologer forsøker å belegge denne praksisen utefra Bibelen, kan vi ikke se at det finnes noe tydelig bibelsk belegg for å hevde at de første kristne praktiserte spedbarnsdåp for at de små barna skulle bli frelst. Det står rett og slett ikke nevnt i det hele tatt i Bibelen.
Når enkelte hever at apostlene så på dåp som frelsende så lurer jeg på hvilke skriftsted de da støtter seg til. Ingen steder i Bibelen står det et eneste klart ord om at barnedåp ble praktisert som en gjenfødende handling.
For tenke litt rasjonelt og logisk: Og om Gud virkelig hadde tenkt at barnedåp var den naturlige måten et menneske skulle bli frelst på, er det da ikke litt merkelig at det ikke er nevnt i Bibelen?
Jesu tar jo den logiske slutningen i Joh 14:2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
Ut fra det som jeg har lagt frem vil jeg påstå at praksisen med spedbarnsdåp for at de små skal bli Guds barn, ikke er en dåp i vann som er bibelsk fundamentert. Det er en menneskeskapt dåp som har kommet ut fra en tradisjon og et opprinnelig behov for å få alle i samfunnet til å være med i et statskirkesamfunn.
Barnedåp er jo en fin tradisjon, sier noen. Ja det kan så være, men dersom den ikke stemmer med Guds Ord er den dessverre ikke noe mer enn det, en tradisjon.
Mitt vitnesbyrd
Jeg vokste opp i et indremisjonsmiljø og ble selv døpt som spedbarn. Men jeg har naturligvis ingen minner fra det. Heller ikke kunne jeg samtykke til det, eller på noen måte gi respons på den. Mine kjære foreldre gjorde det i beste mening og overbevisning om at det var nødvendig og rett. Jeg ser på det i ettertid som en velsignelse, og at Gud ikke var avhengig av at presten helte vann på mitt hode for å frelse meg.
Da jeg var 13 år forlot jeg Jesus og troen, men som 15 åring tok jeg imot Jesus igjen som min Herre og Frelser. Men et punkt i barnelærdommen var veldig uklart for meg, nemlig dåpen. Siden det ikke var noen andre på mitt hjemsted som var døpt som troende, lot jeg spørsmålet hvile til jeg ble 36 år.
En situasjon som oppstod i Frikirken jeg tilhørte i 1993, gjorde at jeg begynte å lese Bibelen uten de "Lutherske brillene". Jeg komganske fort til en klar overbevisning om hva som var rett.
Siden jeg ikke ser på spedbarnsdåp som en Bibelsk fundamentert dåp, hadde jeg derfor ingen betenkeligheter med å la meg døpe som troende da jeg i 1994 ble overbevisst om den kristne dåpen er en dåp av troende.
En dåp
Bibelen taler bare om en Herre, en tro, en dåp. (Efeserbrevet 4.5)
Den eneste kristne dåpen som er omtalt i Bibelen er dåp av mennesker som er kommet til tro på Jesus Kristus og bekjenner han som Herre, og som frivillig lar seg døpe til Jesus. Da må det jo være denne dåpen det siktes til.
I Mark 16:16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Det er ikke frelse i dåpen men dåp hører med i det å bli frelst.
De som forfekter spedbarnsdåp som er bibelsk dåp bruker gjerne en del uklare bibelord for å belegge sitt standpunkt. Men sunt prinsipp i bibelfortolkning sier at en skal bruker de sterke og klare bibelordene som taler om et emne, for å belyse de svake. Jeg vil ikke gå inn på disse her, men bare utfordre deg til å lese selv.
I tillegg bruker en uttrykk som nådemiddel, dåpens nåde, dåpen som en gave, sakrament osv. uten at disse uttrykkene er brukt i Bibelen.
Det snakkes her om tradisjoner og historiske overleveringer som legges til grunn i tillegg til Bibelen. Johannes Åpenbaring advarer sterkt mot å legge noe til eller trekke noe fra. I Kolosserbrevet 2.8 står det dessuten: Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.
Hedensk forbilde?
Mer før enn nå, ble det å bli døpt forbundet med det å få navn. Etter gammel germansk skikk fra førkristen tid, praktiserte de en form for neddypping eller overøsing av spedbarn i forbindelse med at de fikk navn. Skikken med gaver fra gudfar og gudmor går også tilbake fra førkristen tid. I romerske religiøse skikker spilte renselse ved vann en betydelig rolle. Neddyppelse var en viktig religiøs skikk også i andre mytiske kulturer. Kan det være en sammenblanding her?
Den kristne dåpen.
Apostlene og de første kristne gjorde som Jesus hadde lært og befalt dem. Dåpen fikk nå en utvidet betydning i forhold til Johannesdåpen ved Jesu dåp.
Matt 3:13-15 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg! Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.
Jesus trengte ikke å bli døpt med Johannesdåpen til syndenes forlatelse. Jesus var jo helt igjennom rettferdig. Men han ville med å la seg døpe vise vei inn i en dypere betydning av dåpen som han selv skulle innstifte. Dette som jeg nå vil dele er ny åpenbaring for mange kristne.
Jesus sier : For slik - det betyr på denne måten, altså ved å la seg døpe. ... er det riktig av oss - som betyr at han inkluderer alle og ikke bare seg selv. ...å fullføre allrettferdighet... som betyr å fullføre på utsiden det som er skjedd på innsiden.
Jesus hadde blitt fødd som et menneske rettferdig på innsiden. Dåpen ble en ytre bekreftelse på noe som hadde skjedd på innsiden. Når så et menneske blir frelst blir det fødd på ny og er like rettferdig innfor Gud som Jesus selv. ..slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Hvordan? Jo ved på samme måte som Jesus å la seg døpe. Dette er egentlig veldig enkelt!
Nå var ikke dåpen bare en omvendelse, men en dåp til Jesu død, en forening med hans død, og en forening med hans oppstandelse. Det fulgte også med et løfte om Den Hellige Ånd. Vi kan lese om den kristne dåpen gjennom hele Apostelgjerningene.
Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. Apg 2:38:
Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. Apg 8:12:
Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Apg 19:3-6
Etter den første menighetsdannelsen den første pinsedagen, og videre utover i aposteltiden, kjenner den nytestamentlige kristne menighet bare til at en dåp ble praktisert. Det var en stadig kamp for å bevare apostlenes lære. Vi må forstå, at på den tiden hadde de ennå ikke en samlet Bibel med Jesus og Paulus sin undervisning. Derfor ble det lett grobunn for vranglære og svermeri. Vi kan se av Paulus sine brever at vranglære stadig var et tema.
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. 2Pet 2:1
I denne tidsepoken vet vi av andre historiske kilder, at en annen vanndåp gradvis ble tatt i bruk. (200-300 tallet) Det er det som senere ble kalt barnedåpen.
Historisk bakgrunn
For å forstå hvorfor det er kommet inn en slik forvirring når det gjelder dåp, må vi se litt på kirkehistorien. Vi vet av bibelske og historiske kilder at kristne allerede fra starten av har blitt kraftig forfulgt. De romerske keiserne forsøkte å utrydde kristentroen, uten å lykkes.
Dess flere de drepte, dess flere kom til tro. Da keiserne på tross av kraftig forfølgelse ikke fikk utryddet kristendommen, slo han kontra, og fra år 382 ble kristendommen den eneste tillatte religion. Den avgjørelsen var begynnelsen på en katastrofe for levende kristendom. Denførte til at det ble lett å være en kristen, og siden kirken gikk i kompaniskap med staten ble det stadig flere og flere læremessige og praktiske kompromiss. Kirken gikk inn i en periode med vranglære, frafall og lunkenhet. Medlemskap i kirken ble det samme som medlemskap i staten.
Forfallet
Den store nedturen for kristenheten var startet. Statskristendommen førte til enblanding av tro og makt, og til et stort frafall. Myemenneskelige forordninger ble innført og vranglære kom inn.Med detkom også at barnedåp ble en opptagelse i samfunnet. Den levende kristentroen døde mer og mer ut. Den katolske kirken vokste frem og fjernet seg fra urmenigheten i lære og praksis. Kirken fikk verdslig makt som ble missbrukt på det groveste.
Martin Luther
Femtenhundretallet ble kalt reformasjonens tid. I Tyskland bodde en munk med navnet Martin Luther. Han stod frem og gjorde opprør mot paven i Roma. Bruddet med paven førte etter hvert til dannelsen av et nytt kirkesamfunn, den Lutherske kirke. Luther fann det tjenlig for formålet å kople med keiseren for å få fullt gjennomslag for reformasjonen. Dermed fortsatte kirken sitt ekteskap med staten selv med det nye kirkesamfunnet. Det var i seg selv et stort feilgrep. Selv om Luther reformerte den katolske læren og skrellet av mye tradisjon, beholdt han likevel barnedåpen og nattverden som sakrament. Luther selv var inne på tanken å forkaste barnedåpen, men beholdt den, trolig for å berge livet. Zwingli og Calvin dannet på samme tid den reformerte kirke.
Vekkelsesbevegelse
Men det fantes en tredje strøm av ”reformasjon” som ikke har fått så mye plass i den offentlige kirkehistorien. Det oppstod en sterk evangelisk vekkelsesbevegelse som ble kalt anabaptistene, eller gjendøperne. I den kirkehistorein vi fikk servert på skolen ble de omtalt som noen perifere vranglærere. Imidlertid hevdet de at Guds ord var høyeste autoritet for liv og lære.
Ut fra skriften så de at dåp skulle praktiseres på den måten at kun troende skulle døpes, og da med full neddykkelse. Den 21. januar 1525, ble den første dåpshandling holdt. Anabaptist-bevegelsen førte med seg sterke gjennomgripende vekkelser i sentral-Europa.
Forfølgelse
Fordi kirken og staten var ett, ble barnedåp sett på som innlemmelse i samfunnet. Når da anabaptistene ikke ville døpe barna sine, ble de sett på som opprørere, og en trussel i for samfunnet. Resultatet ble derfor forfølgelse fra staten og alle de tre store kirkeretningene. Både den katolske kirke, den lutherske, og den reformerte kirke forfulgte anabaptistene kraftig. Luther selv anbefalte keiseren å utrydde de med sverdet. Zwingli var ikke bedre. Både Luther og Zwingli mente dessuten at det var passende å drukne gjendøpere.
Historiske kilder mener at i årene etter 1527 ble så mange som 35 000 massakrert i Tyskland, Østerrike og Sveits. Hele landsbyer ble utryddet med menn kvinner og barn. Folk ble brent til døde på bålet, de ble halshugget, druknet og tatt livet av på ulike grusomme måter. Også i Frankrike ble anabaptistene massakrert av den katolske kirke. Historiske kilder mener at så mange som over 100 000 ble drept der i løpet av kort tid.
Norsk dåpshistorie
Den 1. juli i 1742 ble den første troendes dåp holdt i Norge. Den foregikk i Drammenselva. En bevegelse som ble kalt Zionittene, vokste i antall, og ble kraftig forfulgt av kirke og statsmakt.
Selv om det ikke fikk slike konsekvenser som i Europa, kostet det å la være å døpe barna den gangen. Foreldrene ble truet med å miste foreldreretten over barna, og de som ikke lot seg bøye ved trusler, fikk dagbøter frem til de eventuelt gav etter og lot barna sine døpe. Ved at de stod fast på sin samvittighets overbevisning miste flere familier alt de eide. Lederne ble landsforvist i 1744, og bevegelsen døde ut i Norge. De troende flyktet etter hvert fra landet. Mange fra Europa flyktet til Amerika, og fant der et fristed for tro og liv.
Også folk i pinsebevegelsen som vokste frem etter år 1900, opplevde mye trakassering på grunn av at de ville stå for bibelsk dåp. Dåp har kostet for folk som har gått foran. Ja mange har mistet livet rundt om i verden, selv i dag. Men det er jo slik at det som ikke koster noe ikke er noe verd.
Vil du være lydig mot Bibelens ord så må du la deg døpe som troende. Det er en stor velsignelse ved å følge Guds Ord.
Dåp er å bli adskilt fra det gamle livet uten Jesus. Dåp er å bli ikledd Kristus som det står i Galaterbrevet 3. 27.
Dåp er også en god samvittighets pakt med Gud. 1. Pet 3. 21
I menigheten Nytt Liv Sunnhordland, til liks med store deler av kristenheten, praktiserer vi dåp slik Bibelen foreskriver at den skal praktiseres. Slik gjør minst 800 -900 millioner andre kristne over hele kloden. De tror og praktiserer dåp slik det står i Bibelen. Nemlig dåp av troende og med full neddykking.
Bare for å gjøre det helt klart. Vi tror ikke at hverken barnedåp eller troendes dåp i seg selv gjør deg til en kristen eller at at du blir frelst ved det. Det er ikke frelse i dåpen, men dåpen hører med når du er blitt frelst, eller i de tilfeller der en er vokst opp i en troende familie og etter hvert kommer over stadiet med barnetro og får en mer bevist og selvbestemt tro.
Vi praktiserer altså ikke spedbarnsdåp for de små barna, men har en fin velsignelseshandling der vi ber for barna og familien. De som ønsker en slik markering er også velkommen til å ta kontakt med oss.
Du trenger ikke bli medlem i menigheten Nytt Liv Sunnhordland selv om vi døper deg. Men, skifter du standpunkt i dåp kan det være at du ikke vil finne deg så godt til rette i den sammenhengen du til da har vært en del av. Menighetstilhørighet velger du selv etter de relasjoner du har, og ikke minst etter den trosgrunn du bygger livet ditt på. Gå der du får åndelig mat i samsvar med det du tror på, og der du kjenner deg hjemme.
Det er viktig å lyde Gud mer enn mennesker!
Menigheten Nytt Liv Sunnhordland har husmøter og andre møter rundt om på Fitjar og i distriktet. Vi vil også etter hvert bevege oss lengre ut i distriktet og der Herren leder oss.
Ta gjerne kontakt med undertegnede på tlf 92423048 om du ønsker å samtale mer om disse spørsmål eller andre trosspørsmål.
mvh
Frank Håvik, pastor i menigheten Nytt Liv Sunnhordland
